Dette innlegget har jeg hatt lyst til å skrive lenge...(men ikke turt) fordi det er så mange personer som har betydd mye for meg, som har en spesiell plass i hjertet mitt, og som har gjort seg fortjent til noen ekstra ord. Det skumle med slike innlegg er at det er alltid en risiko for at noen blir lei seg for at de ikke er her...derfor velger jeg å kalle det del 1....så kommer det sikkert en oppfølger ;)
Jeg har vel aldri vært den mest populære, eller sprudlende jenta når jeg var yngre, jeg (synes selv) jeg gjorde som jeg skulle, føler jeg var snill pike, og gjorde det anstendig bra på skolen. "skolelys"...er det ikke det man kalles...(men hevnen er veldig søt!) Jeg gjorde ting i riktig rekkefølge - fra videregående rett på sykepleien, fikk meg jobb på (den gang) verdens beste avdeling - en avdeling som lærte meg mye både som person og som sykepleier! Etter 2,5 år der søkte jeg på videreutdanning og ble intensivsykepleier. Og fra 2002 har jeg vært godt plassert på verdens beste intensivavdeling på Ahus! En fin avdeling med enda finere kollegaer!
I 1995'isj (tror jeg det må ha vært) begynte jeg å jobbe på Centra mat stovner. Jeg kom dit som en stille og rolig jente, og forlot senere åstedet ferdig utlært som en mye sterke person med god tro på meg selv, og jeg hadde lært mye nytt. Min store mentor i livets lære da var min kjære Synne! Hehe Synne, du har lært meg så utrolig mye deilig unyttig, som virkelig er bra å kunne for en liten jente (vi går virkelig ikke i detaljer her, men jeg er evig takknemlig for tiden vi hadde sammen da!) - og senere har du lært meg dypere og mer viktige ting for å mestre livet. På en eller annen måte (som ingen av oss skjønner enda) klarte vi å ha en liten "pause" i forholdet vårt - og gikk da glipp av begge våre bryllup...men pytt sann, vi har til gjengs tatt igjen i senere tid, og jeg verdsetter øyeblikkene og kveldene vi har sammen så utrolig høyt ♥
![]()
Vi er da fordundre meg minst like flotte nå 18 (!) år senere!
Omtrent på samme tiden som Centra mat Stovner var det kuleste stedet i byen, var det en annen jente jeg knyttet bånd som aldri, aldri, aldri kommer til å bli knyttet opp igjen. Min kjære kjære Trine!!! Vi har opplevd omtrent alt sammen tror jeg, fra de villeste byturene, til vakker korsang, danset på bordet i grekenland, grått våre modige tårer, trøstet hverandre, ledd sammen, hatt timesvis med samtaler om altmulig rart, vi har hatt vannkriger sammen, drukket kaffe latte herifra til evigheten, rusbrus og mer kaffe latte. Vi har ligget på hver vår sofa og bare hatt tid sammen...ja kjære Trine du betyr så utrolig mye for meg! Noen mennesker har bare blitt endel av hjertet mitt og kommer alltid til å ha en fast plass der. Trine du har lært meg å være en god venn, og at gode venner svikter man ALDRI ♥
![]()
Idet jeg er inne på hjertemenneskene mine, er det en til som bare må komme inn her - en person jeg også alltid kan stole på, og så akkurat som Trine har lært meg gjennom maaaaaange år hvordan en venn skal være. Er det ikke rart med sånne venner - man ser de ikke hver dag, men likevel så vet man akkurat hvor mye de betyr for en, man vet at de alltid vil være der for en, og at man alltid kan komme til denne personen og åpne hjertet sitt! Siri-min, også tatt en solid bit av hjertet mitt og gjemt det laaangt vekk hvor jeg er glad jeg aldri kommer til å finne det igjen! I likhet med Trine og Synne, har Siri og jeg også erfart det at det definitivt er best å danse på bordet, og jeg må vel si at stort kulere jenter enn oss to skulle du lete lenge etter back in the days! I tillegg var vi jo definitvt kremen av kremen den gangen vi jobbet sammen på NN2 - ja ihvertfall mente vi det selv. Vi reiste sammen en uke til syden - og jenteturer som det skal man ikke kimse av, der lærer man hverandre å kjenne på godt og ondt! Men uforglemmelig ja det var det Siri! Videre skilte våre veier seg som arbeidskollegaer, men til gjengjeldt fulgte bryllup, barn og jammen meg flere kaffe latter her og! Vi og har grått sammen, ledd og pratet sammen i sene kvelder og tidlige morgener...vi har vært på antagelig verdens kuleste roadtrip sammen..ja opplevelsene står i kø. Men det beste er at vi har enda langt igjen å gå sammen ♥
![]()
Haha blir ikke stort kulere enn det her gitt...mistenker Tusenfryd i bakgrunn ;)
Vi har plass til en outsider og har vi ikke....en person som jeg antagelig ikke kommer til å kalle bestevenninne noen gang, men som likevel betød veldig mye for meg en lang periode i livet - og som plutselig dukket opp igjen for ikke så lenge siden! Da jeg begynte på sykepleieskolen på Lørenskog i 1995 kom jeg fra Oslo og møtte gjengene fra Strømmen, Lillestrøm og Skjetten. Det var ikke lett å komme inn som Oslo-jente...vi var kun 2 stykker, og det naturlige var at vi da hang litt sammen. Og etterhvert ble det oss som var sammen de 3 årene, vi hadde våre venninner hvert til vårt, men jeg setter likevel enorm pris på deg Marianne ♥ Marianne var jenta som fikk meg til å begynne på sats, våren, sommeren og høsten hadde vi fast møtested oppe på Høybråten med sykler. Vi hadde uanstendig korte skjørt på sykkelen, skolesekk og treningsbag! Alltid! Og om vinteren bakset vi oss plass på bussen ut til "landet"! Jeg lover dere mye har skjedd siden 1995 i Lørenskog/Lillestrømområdet! Marianne presenterte meg foruten det å trene på sats, til dr Martens! Marianne hadde alltid pent kort skjørt og sorte dr Martens til! Og uten tvil - det var det kuleste! Når Marianne og jeg var på byen så var vi på "rette" siden av Egertorget, og vi drakk vin! Marianne er den som har lært meg å nyte et glass godt vin! Og i tillegg...etterhvert var vi de gode hjelperne på Lindeberg alders og sykehjem. Riktignok jobbet Marianne i etg over meg, men vi delte likevel mye på jobben, ikke minst når vi begynte å gå ansvarsvakter! Fine fine minner Marianne, og minner som også har gjort meg til den jeg er idag ♥
![]()
Den siste personen jeg vil si noe om idag er en person jeg beundrer på veldig mange områder, jeg har kun kjent henne i snaue 2 år, men likevel har hun kommet til å bety så mye for meg. Hun har også bidratt til å lære meg ting som har gjort meg enda mer trygg på meg selv, og ikke minst stolt av meg selv. Hun er en person som ser tvers igjennom deg, og når hun spør "har du det bra Mari?", så vet jeg at hun ikke nøyer seg med et flåsete "javisst!". Hun setter alle andre høyere enn seg selv, hun er tvers gjennom god, hun sprer glede på sin vei, hun er proppfull av selvironi, utad ser hun smashing og feilfri ut, men inni er hun akkurat like sårbar og følsom som alle oss andre. Silje har fast soverom i kjelleren og er en person jeg kan sitte i sofaen sammen og enten ha lange deilige samtaler med, men også bare slappe av og nyte stillheten. Silje har laget middag til meg, og jeg til henne - og uansett hvor kort eller lenge vi ser hverandre, så teller hvert minutt like mye. hadde det ikke vært for bloggverden og sosiale medier hadde vi aldri vært venner...men nå tror jeg og håper jeg aldri våre veier skilles igjen!
![]()
Silje har lært meg å være sexy i treningstøy...og legg merke til hvordan jentene sitter klistret inntil henne - de forguder henne like mye som hun er glad i dem ♥
Dette ble langt, veldig personlig, og kanskje kjedelig for noen - but hey...det er min blogg og dette er del av meg ♥
KlemM
![]()
Jeg har lært meg å være stolt av meg selv, jeg har lært meg å glede meg over dagen i dag og ikke hige etter morgendagen, jeg har lært meg å le både alene og sammen med venner, jeg har lært meg å slappe av, men også å mestre stress, jeg har lært meg å elske og ikke dyrke hatet, jeg har lært meg hva som betyr noe i livet og hva som lett kan unnværes i det store bildet - dette har jeg lært av venner og familie - av de som står meg nærest ♥
