Egentlig tenker jeg at dette innlegget kanskje ikke burde skrives, men blond som jeg er så gjør jeg det likevel ser det ut som. Jeg er kanskje litt sår på ting, og oppfatter utsagn feil av og til...og er jeg så sår, så hører jeg vel absolutt ikke hjemme i en bransje der mange er opptatt av å "rette" på, plukke på og finne feil på folk. Selvom jeg får masse komplimenter og bare go'ord, så er det lett at negative kommentarer er de som fester seg best og gir de største reaksjonene...
I helga kom jeg over denne kommentaren "Jeg tror ikke du vil det...." ....neivel, men da skal jeg klargjøre ett og annet. Jeg vet jeg er den første til å si at "du må ville det", "det handler om å prioritere" osv osv...men likevel, så er jeg også den første til å vite at det er ikke alltid man kan gjøre som man vil. Jeg ønsker ikke å tråkke noen på tærne nå...men når man er kommet dit i livet at man har fått familie og barn, er det faktisk en og annen ting som er viktigere enn MEG! Jeg er del av et fellesskap, et fellesskap som er det aller viktigste og som alltid vil komme først. Det handler ikke om at jeg ikke vil! For jeg VIL, men min vilje kommer på en annenplass ifht min familie!
Jeg vil, og derfor ofrer jeg (ser vel ikke på det som et offer engang - nettopp fordi jeg vil!) lett fritiden min og bruker all den tid jeg kan overse på trening, jeg drar alltid innom sats på fridager, jeg går alltid til jobben når jeg kan, og jeg prøver til det ytterste å spise så sunt og riktig jeg kan. Fordi jeg VIL.
"Du har ikke nok selvtillit!" ...neivel...har jeg ikke? Hvis jeg ikke hadde hatt selvtillit så hadde jeg vel ikke hatt denne bloggen, eller lagt ut bilder med sikkert alt for lite tøy på.... Men jeg selv har ikke den kompetansen til å se om jeg er BRA NOK. Bra nok til å gå på scenen, de forutsetningene man må ha for å være verdig å stå der. Det må noen andre som kan det fortelle meg, evt hva jeg kan gjøre bedre, annerledes eller om jeg rett og slett ikke har noe der å gjøre. Det handler ikke om selvtillit, men rett og slett om å søke råd.
"...så kan du ikke bli en av dem!" ...neivel så kan jeg kanskje ikke det, jeg har noen begrensninger jeg må følge, jeg har noen forpliktelser som jeg ikke akter å gi opp, barna min og familien min kommer først, så kommer jeg - så gjenstår det da å se om jeg beviser noen feil...det handler om økonomi, det handler om tid, og det handler om hvile...men kom ikke å si at jeg ikke vil. For jeg vil, men om det er nok...ja det får tiden vise!
Sola skinner, det blir en herlig dag - jeg har bestilt meg verdens største påskeegg HER - nettopp fordi jeg er meg, har jeg gjort meg fortjent til det - og et påskeegg til min kjære - fordi han absolutt også fortjener det!
Jeg skal jobbe i påsken...og seff trene når jeg har fri -skal du på fjellet eller bare kose deg hjemme i påsken?
KlemM
